Leserinnlegg sendt til Finnmarksavisene i dag:

Utjevningsmandat til de Grønne i Finnmark

I sin leder tirsdag 16. juli, forteller Altapostens redaktør Rolf Edmund Lund at dersom Miljøpartiet de Grønne (MDG) når sperregrensen, vil undertegnede sannsynligvis «stjele» et utjevningsmandat.

Lederen er et gledelig og oppmuntrende bevis på at MDG Finnmark i løpet av 2 år har gått fra å være ukjent til å bli tatt på alvor og delta i debatter med de tradisjonelle partiene.

Lund er ikke alene i å mene at vi sliter med å forklare hva vi skal leve av. Jeg velger å svare på utfordringen med følgendekommentarer:

– Verden har dårlig erfaring med grupperinger som har klokkertro på «helhetlige løsninger»…

– MDG har i det minste forstått at vi ikke kan leve uten frisk luft, rent vann og kjærlighet.

– Ingen andre parti har noen troverdig løsning på hvordan vi skal opprettholde velferden når de ikke-fornybare ressursene tar slutt. Jo tidligere vi begynner med omstillingen, desto større er sjansene for at vi kommer godt ut av det.

Kjernen av de Grønnes filosofi handler om å prioritere våre grunnleggende behov høyest. Som Kong Midas opplevde, er nemlig alt gullet — eller kobberet… — i verden ikke verdt en skit hvis vi sulter ihjel.

Meningsmålingene viser tydelig at vi er et ettertraktet frisk pust i norsk politikk. Med unntak av Rødt, er de tradisjonelle partienes tilnærming til miljø i beste fall å ta i bruk teknologier som forurenser mindre. Dette er bare symbolhandlinger — «grønnvasking». For å stanse kollapsen i naturmangfoldet og strupe klimagassutslippene, må atskillig kraftigere lut til: vi må legge om hele vårt utdaterte økonomiske system som er basert på en fysisk umulighet: uendelig vekst.

De Grønne, og miljøvernere generelt, blir ofte oppfattet som utopiske, men den største utopien er, ironisk nok, å håpe at dagenskast- og overforbukssamfunn er bærekraftig. Selv ved å legge om til fornybare og gjenvinnbare ressurser, må vi fortsatt redusere vårt forbruk av varer og energi og reise mindre — såkalt nedvekst.

For at dette ikke skal gå utover vår livskvalitet, trenger vi blant annet å styrke lokalsamfunnene ved å re-lokalisere arbeidsplassene. Målet er livskraftige lokalsamfunn som er selvforsynte med mat, vann, energi og råvarer, og som drives av lokale eiere eller i fellesskap. Vår kamp for å forsvare reinbeiteareal og ren sjø mot gruvepresset må ses i denne sammenheng.

Selv om vårt medlemstall øker jevnt og trutt, er MDG Finnmark fortsatt et ressursløst mikroparti. Vi kunne sikkert sanket flere stemmer ved å uttale oss om leveringspliktskandalen, tilbudet på de videregående skolene, økologisk landbruk og reindrift, sameksistens mellom etniske grupper, utilfredsstillende oljevernberedskap, åpningen av Barentshavet sør-øst, forurensning fra oppdrettsnæringen og Nikel, kjernekraft i våre naboland, fornybar energi eller sykehus i Alta, men i mangel på flere engasjerte medlemmer, har vi valgt å prioritere dybde og faglighet over bredde og mediestøy.

Undertegnede er engasjert i:

– utviklingen av livskraftige lokalsamfunn gjennom sitt profilerte arbeid for å beholde et undervisningstilbud i hjembygda Nuvsvåg, sitt enkeltpersonforetak og som leder for utviklingslaget.

– kampen mot ukontrollert gruvevirksomhet gjennom avisinnlegg, demonstrasjon mot Nussirs kobbergruveplaner i Kvalsund / Repparfjorden og aktiv deltakelse på møter, konferanser, diskusjonsfora på nettet og i Finnmarksaksjonen mot forgiftning fra gruver.

– utdanning gjennom sitt daglige arbeid som lærer og som medlem i Miljøverndepartementets rådgivende gruppe for miljøforvaltningens skolesatsing.

I tillegg er vi involvert i et prosjekt for å få økologisk mat på skole- og sykehuskjøkken.

En stemme på de Grønne er den beste måten å få en uavhengig, nytenkende og handlekraftig representant fra Finnmark inn på tinget. Tenk nytt, stem grønt!

Fabrice Caline — 1. kandidat MDG Finnmark